Presset øker i Iran, likevel vokser kirken
I løpet 2018 har Iran arrestert over 150 kristne på grunn av deres tro. Noen av dem har blitt dømt til påfallende høye straffer. Hvordan påvirker denne situasjonen kirken? Vi har snakket med flere eksperter og iranske ledere om tilstanden til Irans undergrunnskirke.
Juli 2018. Det ringer på døren hjemme hos pastor Yousef Nadarkhani. Pastoren har nylig blitt dømt til ti års fengsel, men har ikke blitt kalt inn til soning enda. Da det ringer på døren er det ingen som forventer uønskede gjester. I det sønnen Daniel åpner døren tvinger sivilkledde tjenestemenn seg inn i huset. De lammer Daniel med et elektrosjokkvåpen, og bruker våpenet på pastor Yousef før de fraktet ham til fengselet.
Fengsling
Den unødvendige og uvanlig voldelige arrestasjonen beskrevet ovenfor er kun én av indikasjonene på hvordan presset mot kristne i den islamske republikken øker. «Det iranske regimet fortsetter å bryte internasjonal lov knyttet til religions- og trosfrihet,» sier Kia Aalipour fra Artikkel 18, en organisasjon som kjemper på vegne av iranske kristne. «Bare de siste fire månedene har rundt 20 iranske kristne blitt arrestert eller dømt til fengsel. Det er flere tilfeller enn vi offentliggjør. Noen av sakene blir holdt hemmelige for å ta vare på sikkerheten til de involverte.»
Artikkel 18registrerer at det blir gitt høyere fengselsstraffer enn tidligere. Amin Afshar Naderi, som konverterte til kristendommen fra islam, fikk en dom på 15 år. «Flere blir arrestert. Den juridiske prosedyren er blitt lengre og trussler benyttes for å prøve å presse dem til å forlate landet», sier Kia. «De som får strenge dommer er troende som ikke lar seg skremme, og som nekter å forlate landet etter første arrestasjon. Det ser nå ut til at det er blitt vanlig å få en fengselsstraff på 5 år eller mer første gang en blir arrestert.»
Kia forklarer hvorfor han tror regjeringen øker presset: «Tallet på kristne konvertitter øker, og det skremmer iranske myndigheter. Derfor har de begynt å gi flere restriksjoner til kirkene, spesielt de kirkene som har troende fra muslimsk bakgrunn. Regjeringen fortsetter å presse kristne økonomisk ved å sette urimelig høye kausjoner.»
Skade
Den nåværende situasjonen er svært ødeleggende for undergrunnskirken, uttaler Sara* fra Åpne Dører. «Fengselsopphold er en stor påkjenning for de troende. Jeg har møtt troende som har mistet iveren etter å dele evangeliet etter at de har sittet i fengsel. Det virket som det er ikke er ‘plass i hodet deres’ til noe annet enn traumene de har opplevd. De trenger å bearbeide traumene først, før de kan ta det neste steget, og det kan ta år.»
«Å få hjelp til å bearbeide sine opplevelser fra fengselet, er svært viktig», sier Kia. Han forklarer: «Noen blir fremstilt som helter i en dag eller to men så kommer ensomheten og de sitter alene tilbake med indre smerte og spørsmål. Bare dem som klarer å se at Gud også arbeider gjennom lidelsen, og at han kan lindre og lege, vil overleve og fortsette å vokse.»
En annen utfordring Sara og hennes kollegaer ser, er lederene. «Regjeringen identifiserer innflytelsesrike ledere, setter dem under press, og tvinger dem direkte eller indirekte, til å forlate landet. Hvis lederne ikke forlater landet, øker sjansen for å bli arrestert og satt i fengsel. De lange fengselsstraffene som nylig er gitt, er med på å øke presset. Ettersom mange erfarne ledere forlater landet, ender mange nye kristne opp som ledere med for stort ansvar alt for tidlig.»
Press
Presset på kristne er høyt, sier Kia fra Artikkel 18. «Vi ser et økende antall huskirke-medlemmer som velger å redusere sine møtebesøk og kristne aktiviteter på grunn av det som skjer i landet. De er forsiktige, noen ganger drevet av visdom, men andre ganger av frykt.»
En kirkeleder i Iran forteller: «Noen av våre brødre og søstre er redde for å ha fellesskap med oss. Derfor holder de avstand og tar de lite eller ingen kontakt med oss. Vi vet at de har mennesker i sin omgangskerts som er interessert i undervisningen vår, men fordi vi har lite kontakt med dem kan vi ikke nå de menneskene heller.»
En annen anonym leder, en evangelist, bekrefter at: «Mange troende i Iran er sårede og slitne. De trenger å bli fornyet i troen. Flere kristne forlater også landet på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen.»
Isolasjon
Flere og flere troende isoleres fra andre kristne. Det er ikke bare på grunn av arrestasjoner, utrygghet og frafall i huskirkene. Situasjonen har ført til at huskirkene er vanskeligere å finne for nye troende. «Dette er vanskelig fordi vi vet at kristne i undergrunnskirken opplever fellesskap som en av de viktigste aspektene i sitt kristenliv. De sier at de trenger støtten fra andre troende for å kunne vokse,» sier Kia.
Isolasjonen kan gjøre det vanskelig for iranske kristne å finne ektefelle, eller de kan oppleve mislykkede ekteskap, depresjon og håpløshet. «Jeg snakket nylig med en ung mann som ble sett på som en potensiell leder,» sier Sara. «Han tenkte på å forlate landet fordi han ikke kunne finne en kone i huskirken; han møtte nesten aldri troende på sin egen alder.»
Voksende og skrøpelig
Betyr dette at undergrunnskirken holder på å dø og at presser til regimet lykkes? «Nei,» svarer evangelisten bestemt. «Etter arrestasjonene begynte mange av våre kirkemedlemmer å snakke mer frimodig om Jesus til sine familier, og mange kom til tro. På tross av alt som hendte, møtes vi fremdeles og reiser på evangeliseringsturer. Gud bruker oss på tross av vår svakhet.»
«Selv om ikke alle kristne er så modige som denne evangelisten, så ser vi at tallet på kristne i Iran øker midt i den vanskelige situasjonen,» sier Sara. «Det persiske bladet Christian Media, for eksempel, rapporterer at de får flere lesere. Men veksten er sårbar. Spørsmålet er, hvordan kan disse nye kristne vokse i troen uten hjelp av huskirker, eller, hvis de er i en huskirke, med en leder uten erfaring?»
Støtte
De to kirkelederne vi har snakket med, har ikke mistet håpet. De fortsetter å kjempe for kirken. «Jeg er takknemlig for at jeg kan tjene Gud i Iran,» uttaler den første anonyme lederen. «På tross av problemene og vanskelighetene så er Gud med oss. Vi er utrolig takknemlige for alle dere som støtter oss – Gud har rørt hjertene deres.»
Evangelisten bekrefter også at den iranske undergrunnskirken, mer enn noen gang, trenger at vi står sammen med dem. «Først av alt, takk Gud for at han styrker Sitt legeme og beskytter det,» sier hun. «Og takk Gud for hjerter som banker for denne delen av legemet; for de Aron’er og Hur’er som Gud plasserte sammen med Moses; og for dem som rekker ut sine hender til Gud for å be om en åndelig oppvåkning.»